Stor interesse for ordløse bøker
Visste du at Det flerspråklige bibliotek har bygget opp en samling på over 90 ordløse bøker?
– Det snakkes over 350 språk i Norge, forteller Oddbjørn Hansen, som har bygget opp samlingen. Vi tilbyr titler på 97 av dem. De ordløse bøkene er et viktig tilbud til alle språkene vi ikke dekker, til mennesker som ikke er så vante med å lese og til de som er analfabeter. Interessen for samlingen har hatt en eksplosiv økning de siste årene.
Det flerspråklige bibliotek er en tjeneste til lokalbibliotekene. Alle bøkene, både stillebøkene og de på ulike språk, befinner seg på et lager i Mo i Rana. Men idéen til den ordløse samlingen oppstod et helt annet sted, nemlig i Bologna i Italia. En av bibliotekets ansatte kom tilbake fra messen og fortalte om stillebøkers rolle i det internasjonale barnebokmarkedet. Bibliotekar Oddbjørn Hansen så det store potensiale i disse bøkene, og startet arbeidet med å bygge opp samlingen. Dette krevde mye arbeid:
-Det er utfordrende å gjøre systematiske søk etter ordløse bøker. Når vi kjøper inn fra utlandet det ofte nesten umulig å på forhånd identifisere hvilke av bildebøkene som er ordløse. I stedet går vi gjennom bokpakkene vi får inn fra de ulike landene, og finner de ordløse titlene som er sendt med. Vi har også vært heldige og fått store gaver, for eksempel fra Korea, der det har vært mange ordløse perler i samlingen.
De siste fire årene har interessen for den ordløse samlingen hatt en økning på over 450%. Dette forklares med at det i 2024 ble satset spesielt på samlingen, både gjennom nyinnkjøp av bøker og via markedsføring. Hvor mange som har lest hver bok, er derimot vanskeligere å måle. Hansen forklarer: - Det flerspråklige bibliotek leverer til lokalbibliotekene, som alle kan bestille en pakke med ordløse bøker og beholde dem i opp til seks måneder. Selve utlånet til privatpersoner, barnehager og skoler skjer altså rundt omkring i hele Norge, og det har vi ikke tall på . Fra vår side betyr det at hver tittel bare kan lånes ut et par, tre ganger i året.
De ordløse bøkene har hatt en eksplosiv økning i utlån de siste årene. Statistikk fra DFB.
Utradisjonelle format og mangel på tekst kan være krevende
Hele den ordløse samlingen ligger ute på nett, og en liten titt viser at veldig mange titler er utlånt, mange med lang ventetid. Hansen sier han har et klart ønske om å utvide samlingen, noe som er utfordrende i et stramt budsjett: - Vi har 97 språk, men kun 1 million i bokbudsjett, så midlene må smøres tynt utover. Samtidig ser jeg at vi får til mye med de ordløse bøkene med beskjedne midler. Det første målet er å komme over 100 titler. Jeg ønsker å bygge opp samlingen stille og rolig, og å utvide fokus til å gjelde også eldre barn. Etterspørselen etter ordløse bøker til ungdommer har vært overraskende høy, og jeg ønsker derfor å ha fokus også på denne aldersgruppen for å se om tendensen fortsetter.
Hansen forteller samtidig at det å komme med aldersanbefalinger til bøker uten tekst kan oppleves som krevende. – Som flerspråklig bibliotek er vi naturlig nok mest vante med å jobbe med bøker som har ord, og vi er derfor vante med å sette anbefalingene ut fra vanskelighetsnivået på teksten. Vi kunne ønske oss enda mer kompetanse på å gjøre dette ut fra bare bilder. Så langt har vi derfor vært konservative når vi angir aktuelle aldersgrupper for de ulike titlene.
Stillebøker skiller seg fra bøker med tekst også ved å ofte sprenge seg ut av tradisjonelle bokformat. – Mange av disse er veldig interessante, men dessverre er de ofte ikke egnet til vårt bruk, forklarer Hansen. Vi hadde for eksempel en nydelig bok fra Korea, med en fysisk, rød silketråd som gikk gjennom alle sidene. Hadde denne blitt sendt ut på utlån, ville den fort blitt ødelagt. Bøkene fra samlingen blir sendt rundt i hele Norge, de blir lånt ut til både små og store lesere og må derfor tåle røff behandling. Til tross for dette har samlingen stor variasjon i billeduttrykk og visuelle stiler. – Det er interessant å se forskjellene på illustrasjoner fra de ulike landene. Bøker fra Korea har for eksempel ofte et mer delikat uttrykk, mens de europeiske bøkene kan oppleves som mer bastante. Hansen trekker frem de ordløse bøkene på persisk som spesielt visuelt interessante.
Den ordløse samlingen tilbyr bøker fra hele verden, med stor variasjon i visuelt uttrykk. (Skjermdump fra Flerspråklig bibliotek)
Ønsker enda større internasjonal bredde
Hansen ønsker en enda større internasjonal bredde i de ordløse titlene, men dette er utfordrende: -Kvaliteten på utgivelser i et land henger som oftest sammen med landets økonomi. Dette handler ikke nødvendigvis om den kunstneriske kvaliteten, men om ting som papirkvalitet, innbinding, trykk og farge. I noen land er det slik at dersom en utgivelse er påkostet, har få innbyggere økonomisk mulighet til å kjøpe den. Det er også stor forskjell på barnebokkulturen i ulike land. Noen små land, som Norge, produserer mange barneboktitler hvert år, mens andre land har det motsatt. Her bruker Hansen Pakistan som eksempel: - Det er et land på 147 milioner innbyggere, som kun utgav 20 bildebøker i 2025. Vi ønsker oss også flere ordløse titler fra Afrika, men så langt har det vært vanskelig å finne.
Oddbjørn Hansen har jobbet i Det flerspråklige bibliotek siden 2001. Han ble ansatt med oppdrag om å lage en flerspråklig internettportal, men fikk med årene sin egen portefølje med språk der han er ansvarlig både for innkjøp, kategorisering og formidling av litteraturen. – De ordløse bøkene er en liten del av porteføljen min. Jeg kjøper inn på 15 språk, og skal holde øye med hvem som er de viktige forfatterne i alle disse landene. Jeg skulle ønske jeg hadde enda mer tid til å dykke inn i den visuell materien som ordløse bøker er, men føler at vi har hatt en sterk start og er på veldig god vei.
Slik låner du bøker fra den ordløse samlingen
Det flerspråklige bibliotek er en tjeneste for alle bibliotek i Norge. Deres rolle er å fortelle om og oppfordre bibliotekene til å gjøre bruk av de ulike pakkene de tilbyr.
Ønsker du å låne ordløse bøker, enten som privatperson eller for eksempel på vegne av en barnehage eller skole, går du til nærmeste bibliotek og bestiller der.
Du kan gå inn i den digitale samlingen og velge en eller flere konkrete bøker, eller du kan bestille en pakke med ordløse bøker som for eksempel passer barn i barnehagealder.
Utlånet er helt gratis.